tirsdag 29. september 2009

Tone Gunnes, reportasje

Det som fanger meg som leser er at Tone, som er jente og 20 år har en drøm om å være politi og soldat i Afganistan. Det er veldig skjeldent at en jente har veldig lyst til å reise til Afghanistan for å kjempe i krig, det er veldig tøft, selv ikke gutter på 20 år har klart tanken på å reise dit. Sånn sett er det veldig tøft.
Men det som

tirsdag 22. september 2009

Mitt forhold til Nora og Ibsen


Jeg har egentlig ikke noe spesielt forhold til Nora og Ibsen, har egentlig ikke følt at jeg har blitt presset ut som Nora i noen som helst sammenheng, kanskje det har skjedd noen ganger, men det har aldri berøt meg. Siden i stykket blir Nora utpresset av Torvald Helmer(mannen til Nora) og det store problemet var at Nora hadde forfalsket sin fars signatur på grunn av en forbrytelse for å redde sin manns liv, etter det vil hennes mann sende henne bort. Nora prøvde bare å hjelpe, men Torvald var for opptatt av sitt eget rykte.
Det som nevnes i boka Et Dukkehjem er at det er for sent å gå tilbake.


Akkurat denne historien har jeg aldri vært gjennom, men dette sviket har jeg vært igjennom, noe sitter enda, men jeg har glemt det meste. Det sviket som de nærmeste har gjort mot meg har jeg blitt berørt av.


På den tiden der boka tar plass har ikke jentene stemmerett, det forteller jo det meste rundt denne historien.



mandag 21. september 2009

Tenk deg om

Oppgave 2

The Julekalender:
The julekalender er en dramatisk dikting. Sjangeren for serien er komedie.
Det som kjennetegner serien er gjentakelser, det blir varemerket i serien.

mandag 14. september 2009

Tøm teksten

1. Drama er et gresk ord som betyr ”handling”. Sjangeren dramatisk dikting har undersjangrene skuespill, hørespill, musikkspill og lesedrama. Dramatisk dikting gjelder først og fremst skuespill.

2. - Innledning: Tid, sted og personer presentert. Et problem eller konflikt antydes.

- Hovedelen: Konfliktern i stykket utvikles. Konflikten er sleve drivkraften i de fleste dramaer. Spenningen bygges opp gradvis mot en eller flere vendepunkter og kan være knyttet til det indre eller det ytre. Det viktigste vendepunktet er et klimaks.

Handlingen foregår over et kort tidsrom og helst på et sted

- I avslutningen løses konflikten. Det får enten en positiv eller negativ løsning og spenningen faller. Stykket har en lukket slutt og en endelig løsning.

3. Hovedpersonen i en tragedie kjemper mot skjebnen, et miljø, andre mennesker eller seg selv. Ofte er han eller hun involvert i grusomme hendelser, for eksempel drap. Hovedpersonen lærer noe av den kampen som blir ført - han eller hun endrer seg og derfor en dynamisk figur.

4. Ludvig Holberg (1684-1754) er en karakterkomedier. De mest kjente er Jeppe paa Bierget og Erasmus Montanus. I begge disse stykkene utleverer Holberg hovedpersonene sine.

Johan Herman Wessels(1742-1785) Kierlighed uden Strømper er en parodi på tragediesjangern.

Henrik Ibsen (1828-1906) er den mest kjente av norsk teaterhistorie. Han har skrevet historiske dramaer som Catilina(1850) og Fru Inger til Østråt(1855)

Ibsen har også skrevet Nasjonalromantiske og samfunnsdramaer.

5. Jon Fosse er den forfatter og dramatiker. Fosse debuterte i 1983 med romanen Raudt, Svart.

Fosse blir ofte kalt "den nye ibsen". Det skyldes antakelig at han skriver realistisk, som dukkehjemforfatteren. Publikum får se hverdasgmennesker på scenen. Dessutren er Fosse, som forgjernern, blant Norges beste kulturelle esportvarer.

6. Jon Fosse skrev Prosa, dramatikk, barnelitteratur, essay og lyrikk.

Eks: Raudt(1983), Engel som i vatn i augane(1986), Nokon hjem til å komme(1996)

7. På teateret møter du ikke teksten som lesetekst, men som en realisert tekst, regissert og satt opp av en instruktør. Mens dramatikeren (forfatteren) bygger opp handlingen i det skrevne dramaet, bygger regissøren opp handlingen på scenen.

8. Hovedteksten har enten monolog eller dialog. Dialog består av replikker mellom to eller flere personer.

Sideteksten, også kalt sceneanvisning er de beskrivende partiene som oftest er skrevet i kursiv, rommer alt som hovedteksten utelater. Det vil si beskrivelser av figurenes atferd, personoversikt, markering av akter og scener.

Underteksten er det som ikke sies høyt, men som vi likevel aner. Underteksten er det du leser mellom linjene, din egen tolkning av replikkene.

9. Den dramatiske figuren er en samlebetegnelse for rollegifurene i et drama. Figuren deles gjerne opp i to grupper: figuren med karakter og figuren uten karakter.

En figur med karakter har sjelige egenskaper som kommer til syne i handlingen, for eksempel når en av personenee meddeler hva han tenker.

En figur uten karakter gir for eksempel ikke informasjon om sine egne egenskaper og forhåpninger.

10. Bjørnstjerne Bjørnson er en meget kjent dramatiker, han skrev blant annet Synnøve Solbakken, Arne og En Glad Gutt.

Henrik ibsen med Et Dukkehjem er meget kjent

Knut Hamsun, er også en av norges mest kjene forfatter og dramatiker. Han skrev blant annet Sult, Victoria og Rosa.

11. Dramaspråket har et virkemiddel som heter direkte tale. Dette reflekterer en her-og-nå situasjon, og minner om at dramaet utspiller seg i øyeblikket. Ordenes klangfarge blir brukt bevist, og de er med på å forme karakterer og utarbeide handling.

Mimikk ( ansiktsbevegelser ) og gestikk( bevegelser med hender og kropp ) brukes ofte rundt dramaspråket.

12. Drama spilles også andre steder enn på scenen, i radio, tv og film

mandag 7. september 2009

Dora forestillingen

Forestilling startet med at vi ble delt inn i grupper og hver grupper fikk en guid som skulle vise oss rundt, forestillingen startet idet guiden begynte å snakke til oss. Guiden var med i skuespillet, året var rundt 1940 og vi ble sendt tilbake i tid. Guiden viste oss rundt på dora og fortalte om ting som hadde skjedd, men innimellom så var det flere ting som skjedde, altså det var flere skuespillere med i når vi ble fulgt. Det var flere scener på veien som vi skulle se. Det synes jeg for spesielt bra, siden vi var på en måte i stykket selv, folk flest er jo vant til at vi sitter i en sal å ser på en scene med flere skuespillere. Men den gangen her var vi liksom med i stykket.
På veien gjennom Dora, i gangene og opp trappene og der vi var støtet vi på de skuespillerne nesten hele tia, men de hadde ikke samme roller hele tiden.

Det som jeg lå godt merke til var timingen, hvordan alle skuespillerne var der til rett tid, siden vi var fire grupper og de skuespillerne skulle være der til sin tid til hver gruppe.

Det jeg syntes var spesielt bra med dette stykket, var at vi var midt i det som skjedde, ja, vi var liksom med i stykket på en måte. Og det gjore det mer spennende og morsommere.
Til slutt vil jeg si at det var meget lovende og gode skuespillere