1. Drama er et gresk ord som betyr ”handling”. Sjangeren dramatisk dikting har undersjangrene skuespill, hørespill, musikkspill og lesedrama. Dramatisk dikting gjelder først og fremst skuespill.
2. - Innledning: Tid, sted og personer presentert. Et problem eller konflikt antydes.
- Hovedelen: Konfliktern i stykket utvikles. Konflikten er sleve drivkraften i de fleste dramaer. Spenningen bygges opp gradvis mot en eller flere vendepunkter og kan være knyttet til det indre eller det ytre. Det viktigste vendepunktet er et klimaks.
Handlingen foregår over et kort tidsrom og helst på et sted
- I avslutningen løses konflikten. Det får enten en positiv eller negativ løsning og spenningen faller. Stykket har en lukket slutt og en endelig løsning.
3. Hovedpersonen i en tragedie kjemper mot skjebnen, et miljø, andre mennesker eller seg selv. Ofte er han eller hun involvert i grusomme hendelser, for eksempel drap. Hovedpersonen lærer noe av den kampen som blir ført - han eller hun endrer seg og derfor en dynamisk figur.
4. Ludvig Holberg (1684-1754) er en karakterkomedier. De mest kjente er Jeppe paa Bierget og Erasmus Montanus. I begge disse stykkene utleverer Holberg hovedpersonene sine.
Johan Herman Wessels(1742-1785) Kierlighed uden Strømper er en parodi på tragediesjangern.
Henrik Ibsen (1828-1906) er den mest kjente av norsk teaterhistorie. Han har skrevet historiske dramaer som Catilina(1850) og Fru Inger til Østråt(1855)
Ibsen har også skrevet Nasjonalromantiske og samfunnsdramaer.
5. Jon Fosse er den forfatter og dramatiker. Fosse debuterte i 1983 med romanen Raudt, Svart.
Fosse blir ofte kalt "den nye ibsen". Det skyldes antakelig at han skriver realistisk, som dukkehjemforfatteren. Publikum får se hverdasgmennesker på scenen. Dessutren er Fosse, som forgjernern, blant Norges beste kulturelle esportvarer.
6. Jon Fosse skrev Prosa, dramatikk, barnelitteratur, essay og lyrikk.
Eks: Raudt(1983), Engel som i vatn i augane(1986), Nokon hjem til å komme(1996)
7. På teateret møter du ikke teksten som lesetekst, men som en realisert tekst, regissert og satt opp av en instruktør. Mens dramatikeren (forfatteren) bygger opp handlingen i det skrevne dramaet, bygger regissøren opp handlingen på scenen.
8. Hovedteksten har enten monolog eller dialog. Dialog består av replikker mellom to eller flere personer.
Sideteksten, også kalt sceneanvisning er de beskrivende partiene som oftest er skrevet i kursiv, rommer alt som hovedteksten utelater. Det vil si beskrivelser av figurenes atferd, personoversikt, markering av akter og scener.
Underteksten er det som ikke sies høyt, men som vi likevel aner. Underteksten er det du leser mellom linjene, din egen tolkning av replikkene.
9. Den dramatiske figuren er en samlebetegnelse for rollegifurene i et drama. Figuren deles gjerne opp i to grupper: figuren med karakter og figuren uten karakter.
En figur med karakter har sjelige egenskaper som kommer til syne i handlingen, for eksempel når en av personenee meddeler hva han tenker.
En figur uten karakter gir for eksempel ikke informasjon om sine egne egenskaper og forhåpninger.
10. Bjørnstjerne Bjørnson er en meget kjent dramatiker, han skrev blant annet Synnøve Solbakken, Arne og En Glad Gutt.
Henrik ibsen med Et Dukkehjem er meget kjent
Knut Hamsun, er også en av norges mest kjene forfatter og dramatiker. Han skrev blant annet Sult, Victoria og Rosa.
11. Dramaspråket har et virkemiddel som heter direkte tale. Dette reflekterer en her-og-nå situasjon, og minner om at dramaet utspiller seg i øyeblikket. Ordenes klangfarge blir brukt bevist, og de er med på å forme karakterer og utarbeide handling.
Mimikk ( ansiktsbevegelser ) og gestikk( bevegelser med hender og kropp ) brukes ofte rundt dramaspråket.
12. Drama spilles også andre steder enn på scenen, i radio, tv og film
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar